Å «komme ut av skapet», kan være en vanskelig sak

En dag tenkte jeg at nå er det på tide å finne ut av noe med meg selv. Siden jeg har passert de femti år, så er det noe med at noen ting kan en også vente for lenge med. Jeg har hørt om så mange som kom ut av skapet, og det ble beskrevet som frigjørende og forløsende.

Nå har ikke vi noen skap som passer seg til å være lenge i, det ble jo både dårlig luft og dårlig beinplass. I tillegg stod en irriterende ryggsekk med noen bøyler som traff midt i kneet!ut_av_skapet

Så etter en liten stund gikk jeg ut, og det kjentes ganske godt. Så gikk jeg ned til min kone som stod og vasket opp og sa; I dag har jeg kommet ut av skapet! Hun kikket på meg og ble noe merkelig i ansiktet.

Så sa jeg at det er jo så mange som gjør det nå, og jeg tenkte at jeg bør gjøre det før jeg blir for gammel, (det var jo med tanke på at eldre har enda større problemer med å stå i et skap). Nå ble min kone hvit i ansiktet, satte seg ned og begynte å gråte. Da ble jeg jo litt overrasket, så jeg sa; Ja men jeg kunne da ikke bli værende der. Du skulle bare visst hvor ubehagelig det var, som å være i et mørke uten luft!

Men kunne du ikke ha sagt det før? sa hun. Så tenkte jeg litt. Kanskje hun ville ha vært med på å prøve det? Det hadde jeg jo ikke tenkt på, kanskje hun også ville oppleve det å komme ut fra et skap? Jeg trøstet henne med at det var ingen god plass å være. Nå har jeg det mye bedre. Jeg kan ikke forstå de som er i skapet så veldig lenge, sa jeg til henne. Jeg ville ha dødd av det.

Så lurte hun på hvor lenge jeg hadde vært der? Fem minutt, sa jeg. Fem minutt? sa hun. Hva snakker du om?? Jeg snakker om klesskapet på loftet der hvor den forbaskede ryggsekken din står. Så ble hun sint. Kvinner, tenk å bli så sint på meg bare fordi jeg klaget over hennes ryggsekk…

 

Pin It on Pinterest

Share This