Jeg vet ikke om du er en av dem som har fått høre nettopp dette, eller du kanskje er en av de som sier dette til andre?

Jeg fikk høre det ganske mye i min unge voksne alder. Grunnen var at det var visst noe med meg som gjorde at andre mente at jeg skulle ta meg sammen. Hvordan tar man seg sammen?

Som f.eks; jeg hadde til tider store problemer med å få min kropp til å lystre. Noen ganger var den så utslitt at jeg kunne ligge uker i sengen, mens andre ganger hadde den så mye energi at den gikk 24 timer i døgnet. Da var det ofte at jeg hørte fra ”gode” hjelpere at jeg måtte ta seg sammen. Jeg har virkelig prøvd det, problemet er at jeg ikke helt vet på hvilke måte man gjør det. Hvor tar man seg rent fysisk, når man tar seg sammen?

Barn av i dag hører også det. Særlig de av barna som ikke klarer å sitte stille fordi noe inni dem vrimler. De hører ofte at de må ta seg sammen. De, som meg, vet ikke hvordan det gjøres. Eller hvis du f.eks skulle få veldig vondt, og ingen finner ut hvor den vondten sitter, da kommer av og til de ”kloke” og sier; du bare må ta deg sammen!

Jeg tror at de som sier at andre må ta seg sammen, sier det ut i fra en frustrasjon av ikke å vite hva de skal gjøre. De kjenner på en maktesløshet over ikke å ha kontroll på den gitte situasjonen. Men dersom det er slik, hvorfor er det ikke bare å si det? Dersom noen sier til meg at de blir frustrerte eller oppgitt når min tilstand er slik og slik, da kan vi ha en dialog på det, for jeg vet da noe om hvordan de opplever meg. Men hva slags dialog skal man ha når man får beskjed om å ta seg sammen? Kanskje du kunne tenke på det neste gang du vil noen skal ta seg sammen?

Pin It on Pinterest

Share This