Har noen sagt, eller har du selv tenkt at du har sosial angst? Opplever du at du ikke møter forståelse for dine opplevelser? Eller kjenner noen som har det? Denne bloggen kan kanskje være et første steg til å se hva «sosial angst» kan være for noen – og første steg til å komme ut av det?

Mange har hørt at de har sosial angst, at de sliter psykisk, og det er det. Det trenger nødvendigvis ikke stemme helt, og i hvert fall ikke at du er psykisk syk. Men du kan bli det av ikke å være akseptert for den du er. For dersom du er nervøs eller ukomfortabel blant noen mennesker, så still spørsmålet: Hvorfor?

Normalt omgås du mennesker og tenker ikke over at noe er galt. Men plutselig blir noe ubehagelig når du er sammen med «noen». Alt kan være en god stemning, så kan det komme inn en person, og du kjenner et ubehag.

Dersom du har sosial angst skulle jo den være konstant uansett hvor du er eller hvem du er sammen med. Et eksempel til sammenligning: hvis du har magesmerter fordi noe er galt i magen, så endrer ikke det seg om du flytter inn i et annet rom. Men det kan endre seg dersom du spiser noe annet. Og da er vi inne på en retningsforståelse om hvor jeg vil hen når vi skal omtale sosial angst.

Mennesker er forskjellige, det tror jeg alle er innforstått med. Men hvor forskjellige, da spriker meningene noe. Helt siden radioen kom har noe usynlig blitt vanlig. Signaler går gjennom luften og sender lyd fra et sted til et annet. Og også bilder. Fremtiden vil vise om det kan sende mer. Men var radiosignalene en ny oppdagelse, eller har usynlige signaler alltid vært der? Jeg er sikker på at de alltid har vært der, og at både dyr og mennesker alltid har brukt usynlige signaler. For hvor lenge har mennesker hatt evnene til å fange opp andres tanker/følelser?

La meg være konkret og empirisk. Siden jeg ofte fanger opp tanker og følelser hos andre, har jeg på godt og vondt akseptert at det er en mottaker i meg som ikke alle andre har, eller er slått på hos alle, men jeg er ikke alene. Jeg ønsker ofte å skru den av, men finner ikke bryteren. Den største utfordringen er når jeg taler med noen som forsøker å si noe som ikke stemmer. Da kommer det stereolyd som skurrer. Munnen taler noe, og hjerte noe annet. Som oftest øker hjertet mitt lyden dersom det som blir holdt tilbake er smertefullt. Slik har jeg hatt det siden jeg var barn.

Om jeg kommer i nærheten av mennesker som bærer på store indre spenninger utløst av andres urett, skaper det en støy i min kropp. Det gir meg ubehag og et behov for å komme meg vekk. Det blir sett på som sosial angst, men stemmer ikke helt. Jeg ser på det som en støy-overbelastning av mitt system.

For å illustrere det kan du tenke på ørene og hørselen. Den fungerer fint inntil en viss grense, men dersom lyden blir for høy, kan hørselen bli skadet og ødelagt. Jeg har aldri blitt utsatt for så høy lyd, men de som har sier at det gjør veldig vondt. Min mottaker har sine begrensninger. Jeg blir sliten i store forsamlinger fordi «støyen» fra andres tanker og følelser er mer enn jeg kan sortere. Da blir jeg nervøs i stedet. For meg er disse støy-grensene på en slik måte at det gjør vondt, for hva er mine tanker og følelser og hva er andres?

Jeg sluttet å gå ut der andre nyter alkohol og gleder seg, for der florerer også følelsene som ofte ga meg så store sorgsmerter at jeg kan briste ut i gråt. Da ble fokuset rettet på meg som om jeg hadde et problem. Men jeg visste jo veldig godt hvor problemet var, og beviste det mange ganger. Alkoholen gjør oss mer oppriktige, og i oppriktigheten ligger kraften som forløser de undertrykte følelsene. Disse følelsene fanger jeg opp. Men de fleste ønsker jo ikke å gå ut og more seg, for så å bli avslørt at de burde gråte over seg selv. Det kan jeg forstå, derfor holder jeg meg borte fra slike steder.

I en til en-samtale er denne egenskapen nyttig, og særlig der den jeg samtaler med trenger en som kan lytte seg frem til «systemfeil». Det er det jeg forsøker å gjøre, hører på orda som kommer ut i samtalen, for så å fange opp det som har en «fremmedfrekvens» i seg.

I en til en-samtale, kan jeg også bruke min egen ventil når smertene til den andre er så store at vi begge ligger i faresonen for overbelastning. Da er det tårene som hjelper oss med synlig å vise at «trykkventilen» virker. Frekvensene som jeg lytter etter i ordene våre sier så mye, og de avslører veldig ofte hvor i livet vi bør ta et dypere dykk. Og den samme lyttingen hører også hva løsningen er. Fordi det ligger jo stort sett i oss hva som er best for oss, bare at det ikke alltid er like lett å se eller høre det selv. Så en lytter som kan «skanne» og gi tilbakemelding på hva en hører, viser seg å være svært nyttig.

Du trenger nødvendigvis ikke være psykisk syk dersom du opplever sosial angst eller er mye nervøs. De fleste jeg har møtt med denne utfordringen, er psykisk helt normale, men med en overbelastning av sitt system. Medisiner i slike tilfeller gjør stort sett vondt verre. Forståelse av seg selv gjør godt, og mange trenger bare en «oppgradering» av systemet sitt.

Dersom du er klar for det, vil jeg gjerne hjelpe deg med denne «sosiale angsten». Dersom du trenger en lytter til andre ting du ønsker å finne ut av, ta kontakt.

Mitt motto er: «Last ned siste versjon av deg selv i tiden du lever i!»

Frank Grude
Grudeklinikken.no

Pin It on Pinterest

Share This